I mange år var jeg en trofast Marbella-turist. Jeg kunne ligge i time
vis med en bok under en parasoll, eller starte dagen med en runde golf og så avslutte med en lunch og litt velfortjent hvile på stranda.
I de seinere årene har det blitt færre og færre strandtimer, og nå er det stort sett lek med barnebarn som holder meg på stranda, og bøkene leser på senga når jeg legger meg. Jeg har konstatert at jo eldre jeg blir – jo mer lopper i blodet får jeg.
Jeg har funnet ut at jeg elsker kontraster, og i Spania finnes det noen områder hvor kontrastene virkelig er store, og da snakker jeg om varmt og kaldt, flatt og bratt, ro og aktivitet, høyt og lavt
Litt mystisk?
Tenk deg Sierra Nevada og kysten nedenfor – det er tre timers kjøring fra 0 – 2000 meter over havet, fra t-skjorte til vindjakke og fra bading til fjellvandring. En av de høyeste toppene på Spanias Fastland er Pico Valeta og kan nås som en dagstur. Og med litt organisering kan den høyeste toppen – Mulhacen (3479 moh) – bestiges med en liten overnatting i en landsby i det forrevne landskapet i Alpujarra eller i Granada for den som vil ha det litt mere urbant.
Dette er sikkert kjent stoff for mange – så da drar jeg frem noen flere kort fra hatten; Catalonia kan by på mye av den samme opplevelsen – og mere til!
For mange er Catalonia ensbetydende med Barcelona, og kanskje har noen beveget seg oppover eller nedover langs kysten i Costa Brava og utforsket det litt ville området med flotte strender inneklemt mellom bratte klipper. Men bare to timer nord for Barcelona ligger Pyreneene med fantastiske fjellområder og topper opp mot 3000 meter.
Og fjell-landsbyene i området har en helt egen stemning, med lokal mat og enkle og rustikke overnattingsmuligheter. Langs Pyreneene ligger Val d’Aran – her kan det være så kaldt og snøfullt om vinteren så den pleide å være helt isolert i deler av året. Det er vel en av de få landområdene som to land har kranglet om – for å slippe å innlemme det i eget rike. Spania tapte. Skikkelig urettferdig for den lille dalen som til tross for vinterværet og noen egne dialekter kan by på et vær om sommeren som er stille og fantastisk – med litt skarp fjelluft og bud om at det må ligge langermet og vindtett tøy i sekken. Man kødder ikke med fjell – og det gjelder også i Spania.
Vi valgte å bo på et lite hotell i byen Ripoll og tok en liten jernbane inn til klosteret i Nuria – det ligger i en dyp dal med bestigbare topper rundt på alle kanter. Turen vi valgte gikk til Puigmal (2909 moh) og egner seg for oss – ingen klatring, men bratt stigning og normal vandring. Og en utsikt verdt fem millioner …..
For de som samler på land er det mulig å vandre i Andorra også – en liten flekk med en hektisk hovedstad – Andorra La Vella – men med flotte turområder. Små, koselige hoteller – ikke veldig dyre – og fortsatt er vi bare to timer fra sol og strand!
Nomaden i Oslo kan forsyne deg med vandrekart – hvis de ikke har det på lager skaffer de det lett som ingenting – så pakk både fjellstøvler og badebukse og legg i vei.
