Jul på Bomani Beach
Det er 23. desember og absolutt ingenting minner om jul her ute i bushen – i Tanzania,
ved Det Indiske Hav, på BOMANI beach BUNGALOWS: Temperaturen i lufta er 30 grader og det samme i sjøen. Mangotrærne bugner av de store, gulgrønne fruktene, som du bokstavelig talt kan få i hodet her i hagen. Ta den opp, lever den på kjøkkenet og la kokken vaske og skrelle den: Det smaker himmelsk av den solvarme, knallgule og søte frukten.
Jo, en av tresortene i hagen gir tydelige signaler om at denne spesielle høytida er her: The Christmas Tree. Treet har ”pause” i flere måneder og da strekker det nakne grenene seg mot den blå himmelen, dekorert av de store, brune belgene fulle av frø. Men i november begynner blomstene så vidt å komme – en klar ”adventskalender” for den som venter på jula. I dag har treet kledd seg i jule-skrud og rød-orange blomster har fått følge av irrgrønne blader.
Jeg bare må plukke dem nå: Finner en stige og på tross av gartnerens tilrop: – Det der er min jobb! Vil jeg ha gleden av hele prosessen. Han får ta imot mens jeg plukker. De største vasene våre fylles med vann og blomstene fordeles. De står som et overveldende flor på bardisken helt til neste morgen.
Julaften opprinner med samme soloppgang som hver dag på disse kanter. Gjestene kommer til frokost og lunsj, mens vi kjenner på at forventningene stiger. Tradisjoner skal følges her som hjemme, selv om alt er annerledes – ja, kanskje helt snudd på hodet.
I restauranten skifter vi duker. Jeg skal pynte til jul – også dette på en annen måte: Hvite stjerne med lys får plass i baren og røde trehjerter finner sin faste plass i restauranten. Lys-regler med hvite pærer vil gi en magisk stemning i tropenatta.
På kjøkkenet er det klart for tilberedning av julematen: Det blir Seafood Buffet, så klart. Dette vet fiskerne om, så i løpet av formiddagen kommer de en etter en med sine hummer (lobster), små og store reker, fisk og blekksprut. Ja, et par ganger har vi fått hai også! Det renses, kuttes og marineres på kjøkkenet. I baren får tre norske, små julenisser med toppluer og nikkers plass ved siden av bar-menyen. Nye hvite duker friskes opp med røde duker over og så kommer det som for meg er julehøytiden her: Hvert bord får en stor bukett med blomster fra ”The Christmas Tree”. Når gjestene kommer til restauranten fra strandliv og dusj, blir de møtt med julemusikk fra anlegget: ”Jingle Bells, Jingle Bells…”. Selv uten snø, reinsdyr og nisser, kommer stemningen nå. Vi ler og nynner med når Frank Sinatra jubler: ”I’m dreaming of a white Christmas!”
Sentralt i restauranten nå står grillen med sjømat, kokken i full mundur smiler og serverer: Alle sanser kan aktiveres: Den umiskjennelige duften fra garnityret på lobsteren: lett hvitløk og ost, blander seg med den velkjente rekeduften. ”Cath of the day” ble også barakuda, så her skal det nytes!
Stemingen rundt bordene er høytidelig og kokkene får sin velfortjente jubel for en annerledes julemiddag. Lange, varme dager inspirerer til tidlig kveld, så gjestene tusler hver til sitt etter måltidet. Silent night!
Første juledag på Bomani er helt annerledes. Frokost med ”det lille ekstra” avløses av båtturer og badeliv som vanlig.
For oss som jobber her, har vi flere ting fore: Vi skal forberede julefest for hele landsbyen – sammen med gjestene. Det lokale bandet kommer for ”sound check”, sikkert ledet av Salvador, profesjonell musiker og vår venn i 20 år. A la cart meny forberedes på kjøkkenet og herlige dufter fyller restauranten. Landsbyborgernes favoritt: grillspyd med geitekjøtt, er gartnerens asvar og grilles på en egen grill utenfor kjøkkenet.
Etter middag åpnes portene og folk fra landsbyen kommer tuslende. Litt forsiktige og sjenerte i starten. Det er her som hjemme, at ikke mange kommer tidlig. Men når klokka nærmes seg ti, fylles det opp av festkledde tanzanianere kledd i sine flotte gevanter. Stemningen stiger, bandet lurer seg til å skru opp volumet og rytmene er ikke til å motstå. Etter hvert er alle på dansegulvet og kjente og fremmede finner vi hverandre, aldeles uhemmet av forskjellig språk, hudfarge eller religion. Flere ganger danser vi på rekke etter hverandre i ring. Tradisjonelt sett er dette er svært erotisk dans hvor til tider ”alt er lov”, men på Bomani er det annerledes og vi som ikke er så vant med denne dansen, lærer av våre medsøstre som ikke har særlige hemninger i sine bevegelser.
Disse nære møtene med landsbyfolket, smil, latter og små kommentarer på swahili-engelsk: Det er selve nerven i å oppholde seg her, langt fra hjemlige trakter.
Julas skiturer eller lange fotturer byttes ut dette året: Livet på Bomani Beach er også helt annerledes enn ”Syden”. Landsbylivet leves på alle kanter og i den grad du selv ønsker det, kan du gjerne ta del i det. Vi er de eneste turistene i denne lagunen, så kø blir her aldri!
Jeg tar meg i å lengte etter en time i den lille hytta ved stranda: Der utfører Esther massasje som gir total avslapping – alle stive vintermuskler får det de trenger for å virkelig ta ferie!
Her står også andre opplevelser i kø – heldige meg som kan få ta del i dette og vise fram alt vi har å by på: Båtturer i og utenfor lagunen for å oppleve mangroveøyene, sandbanker og fugleliv er selvsagt også en naturlig del av livet her. Sightseeing til de nærmeste byene (Bagamoyo eller Dar es Salaam) eller sågar en dagstur på safari bare halvannen time unna.
Kontakter knyttes og sterke minner finner veien til hjertet og til minnebrikken på kamera eller telefon. En jul blir ikke det samme noe sted etter å ha feiret på BOMANI beach BUNGALOWS, i Mlingotini Village, Tanzania.
For den som kommer til nyttårsfeiring: Da inviterer vi til fest igjen!
Solfrid – Mama Bomani
Pearl Journeys & BOMANI beach BUNGALOWS