SAFARI; ordet gir meg herlige assosiasjoner og pirrende forventninger, selv her jeg sitter i godstolen hjemme og lar tankene fly til de mange turene jeg har hatt i dyrenes rike i Afrika. Der er det alltid noe nytt å se.  Koselige eller dramatiske opplevelser og ikke minst denne spesielle nærheten til dyr og natur, bare med en bildør mellom meg og det som skjer, det fascinerer like mye hver gang!

Det  uendelige steppelandskapet med knusktørt gress eller irrgrønne planter og trær er et bilde som gir meg en helt spesiell fred. Det karakteristiske akasietreet preger mange parker, mens de gedigne baobabtrærne kaller på smilet mitt når jeg tenker på alle fablene som er knyttet til dette treet.

Jeg trenger ikke streve for å kjenne duftene fra savannene når sola er på vei opp og duggen forsvinner med den. Jeg formelig hører stillheten når sjåføren slår av motoren foran en flokk med impala som gresser fredelig og vi kan høre at de små, elegante dyrene trekker gresset fra rota. Sirissene supplerer lydbildet med sin intense morgensang og froskene jubler om kapp, selv i den ørlille kulpen av vann ikke langt fra bilen.

Når vi treffer den samme impalaflokken igjen senere på dagen, er der mer liv og røre. Tre hanner har sett seg ut flokken med 40-50 lekre impala-damer. De går bakover for å ta fart og møtes med en skremmende styrke så det smeller i hornene. En av dem gir fort opp. De to siste bruker lengre tid på å kåre en seierherre, som kjeppjager sin rival flere hundre meter vekk før han skrider mot sitt harem med hevet nakke. Han går stolt rundt flokken for å markere sitt revir og samle dem, hvorpå de rusler av gårde i et nyervervet felleskap vi bare undres over.

Akkurat dette er det spenstigste i Afrikas verden av dyr og natur, store kontraster og en vanvittig allsidighet. Fra stille møtene av beitende dyr og svevende, elegante fugler, til buldrende bøffelflokker som får støvskyen til å stige til værs over store deler av sletta. Ikke sjelden treffer vi en løvemamma som sløvt dormer i skyggen av et tre mens hennes nydelige valper leker ved og over henne eller nyter hennes livgivende dråper med glupske slurp.

Minnene er mange og jeg trenger ingen album for å gjenkalle dem: Sloss-kampen mellom to sebraer, parring med både bøfler, elefanter, sebraer og ikke minst løver. Et helt spesielt minne har satt seg fast – elefantfødselen, hvor den lille ble født noen få meter fra bilen og vi var målløse vitne til hvordan moren stelte den lille og senere inviterte resten av familien for å møte den nyankomne. Det er ikke fritt for at jeg blir både ydmyk og rørt når jeg sitter få meter fra slike undere!

Jeg lurer på hvor mange safarier jeg har vært på siden den første i 1996 i flere land i Afrika, flest i Tanzania naturlig nok. Men jeg blir aldri lei av dette og lengter tilbake til neste overveldende safari, altid bare noen få måneder unna.

Elefantfødsel

Elefantfødsel

Elefantflokken tar vare på sine

Migration i Serengeti

På nært hold

Løvestrekk i kveldslys - Safari

Stepper med giraffer