Det har regnet mye i natt. Himmelen er grå og til dels svart. Duften av vått gress, blomster og trær er tung denne morningen. Luften legger seg på huden og kan oppleves som fløyel. På bakken er alle små groper fylt med vann, sanden har fått et striemønster hvor regnet har laget sine egne små elveløp….
På vei fra rommet til restauranten hvor vi skal møtes for å gå på skolebesøk henger greinene tunge over den oppmurte lille stien. De gir fra seg en liten dusj av vann i det jeg passerer. I restauranten er kelneren i full gang med å ordne til frokost. Hele restauranten feies, dukene ristes og nytt bestikk og dekketøy fyller bordene. Serviettene vaier dovent i den umerkelige lille brisen – vasen med de fargesprakende bouganvilla og «gulflottkrone» holder fortsatt hodet høyt og stilken rak.
Utenfor gaten til BBB er det et helt annet liv.
500 skolebarn er i ferd med å samle seg på skoleplassen. Noen har allerede vært der en stund. De har startet dagen med å feie gårdsplassen og rydde opp kvister og grener som har samlet seg i løpet av natten. Barna er kledd i uniformer og utgjør utenfra en homogen gruppe.
Så slår klokka – og hver enkelt vet hvor de skal stille opp. Armelengdes avstand blir det ropt fra midten av sirkelen …. Hele rekker beveger seg stabbete sidelengs. Rekkene og avstandene reguleres og de finner sin ro.
Oppstilling her er noe helt annet enn oppstilling i skolegården i Norge. Her går autoriteten rundt- kommanderer og peker, ikke med den naturlige peke egenskapen vi har, men med en pinne han har i hånda.
Skoledagen starter før kl 8 og avslutter ca kl 15 for de eldste og skolerommene er fulle. 2-3 personer sitter sammen på en pult og de som ikke har noen pult denne dagen sitter på gulvet.
Når vi passerer skolebygningen møtes vi av tilrop – Msungo!
Vi inntar frokosten på Bomani Beach når skoledagen er godt i gang på Mlingotini Primary School.
Sola står høyt på himmelen her rett sør for ekvator. Varmen blir mer og mer intens, så brisen som så svalt setter luften i bevegelse er kjærkommen. Med boka under armen og kanga rundt livet er det kort vei til fluktstolen ved lagunen. Vannet er rundt 28 grader så noen avkjøling kan vi ikke kalle det. Allikevel er det svalt og godt å ligge og flyte med strømmen i vannet som er på vei opp og stiger til høyvann i løpet av noen timer.
På BBB jobber det 5-6 fast ansatte. En av dem er Lockvensia – en smilende Tansaniansk kvinne. Hun kommer for å høre om vi som sitter på stranda er klar for noe godt å drikke. En kald nypresset mango-juice, en killi eller kanskje et glass frisk hvitvin?
Mens vi nyter roen, de varme solstrålene og det svalende havet kommer en stor flokk geiter og passerer rett foran stolen der jeg sitter. Bak kommer eieren eller gjeteren, han skal ta med seg flokken til et nytt beite lengre borte på stranda. Små og store nglava´er ankrer opp lengre borte på stranda. Det er fiskebåtene med sitt mannskap fra en til fem, seks personer som har vært ute siden morgengry og fisket. Fangsten varierer, den selges til Bomani eller blir med fiskeren hjem så de har mat på bordet denne dagen.
Etter lunch møtes vi i restauranten – nå er det tid for landsbyvandring.
Vi går langs stranda. Fiskerne er ved båtene sine og vi hilser på Swahili, smiler og tusler videre. Første stopp er hos byens medisinmann som med enkle «operasjoner» viser oss at han klarer alt uten internett. Han jobber gjennom aske og papir og finner ut hvilke behov du har og skriver ut en resept på det.
Vi fortsetter gjennom byens handlegate og får øye på flotte fargerike stoffer som brukes til kanga. Her får du også kjøpt klær og sko som er mer kjent fra den vestlige verden, men i 30 grader året rundt er det mer praktisk med lette, myke bomullstoffer som bare er drapert rundt kroppen som en kanga
Landsbyen har etablert en viktig næring som er under utvikling, med mål om å kunne eksportere. En såpefabrikk som produserer såpe og krem. Hovedingrediensen er sjøgress som de selv produserer i landsbyens lagune. Flere kan fortelle at de har positiv erfaring med at såpen og kremen er svært effektiv mot tørr og eksemutsatt hud. Jeg kjøper med meg noen såpestykker og kremkrukker for å teste ut selv.
Det er hyggelig å gå gjennom gatene i landsbyen. Du blir møtt med varme smil og glade hilsener. Spesielt barna syns det er stas når de hvite besøker deres landsby, De kommer løpende og roper msungo msungo… de hvite kommer! Tillitsfulle og glade tar de deg i hånden og går sammen med deg. Når vi stopper opp og leker er smil og latter det vi får tilbake.
Siste stopp på vår vandring er i en bakgård. Her finner vi landsbyens eget band. Det blir prikken over i-en. Herlige Afrikanske rytmer skaper glede, og dansefoten kan ikke sitte stille. Noen ivrige tilskuere fra landsbyen blir med og viser oss hvordan virkelig mage og rumpe skal svinge i takt med afrikanske trommer. Livet er herlig i Mlingotini – autentisk med glede, fred og ro.
